OBOS og miljøet

OBOS har i alle år vært opptatt av miljøet, blant annet gjennom å skape gode bomiljøer, oppvekstmiljøer, utomhus- og lekemiljøer.

De siste ti årene har OBOS også i stadig større grad vært opptatt av energiøkonomisering og tiltak for å redusere klimagassutslipp. OBOS var en av de første til å planlegge energivennlige boliger, og har som mål-
setting å redusere energibruken og klimautslippene på områder der vi har bestemmende innflytelse. Vannkraft er CO2-fritt, og OBOS er også engasjert i utvikling og utbygging av små vannkraftverk. Hovedkontoret til OBOS i Oslo ble i 2014 sertifisert som Miljøfyrtårn.


Godt oppvekstmiljø

Oppvekstvilkår
OBOS har som mål å støtte positive miljøtiltak i medlemmenes boområder og ønsker spesielt å bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge. Derfor har OBOS etablert en tilskuddsordning for å fremme miljøarbeid i boligselskapene og for å framme utviklingsarbeid innen sine virksomhetsområder. Det gis støtte både til prosjekter i de enkelte borettslagene og til andre formål. Tilskuddsordningen bidrar til at det blir lettere for borettslagene å gjennomføre slike tiltak.

Arrangementer
OBOS støtter også ulike arrangementer i lokalmiljøene. Dette gjelder spesielt aktiviteter og arrangementer for barn og unge og som gjennomføres med en stor grad av dugnadsinnsats. Aktivitetene spenner over et vidt spekter fra svømmestevner, skirenn, fotballcuper, kulturfestivaler og drakter til ulike fotballag.

Idrettsanlegg
OBOS har inngått en avtale med Oslo Idrettskrets om å bidra med 17,5 millioner kroner til byggingen av sju flerbrukshaller. Sponsoravtalen har sin bakgrunn i det gode samarbeidet som ble etablert mellom OBOS og Osloidretten i forbindelse med utbyggingen av kunstgressbaner i Oslo. Der bidro OBOS med 12,5 millioner kroner. OBOS har også sagt ja til å videreføre samarbeidet om kunstgressbaner og bidrar med ytterligere 5 millioner kroner for å bygge 15 nye kunstgressbaner. Den siste av disse banene vil sannsynligvis stå klar i 2015. OBOS’ støtte til disse prosjektene, som utgjør idrettens egenandel, bidrar som regel til raskere bevilgning av offentlige midler og er dermed en viktig forutsetning for at prosjektene blir realisert.

I Trondheim har OBOS inngått en avtale med idrettslaget Tryg/Lade i Trondheim om å bidra med 1,2 millioner kroner til rehabiliteringen av klubbens kunstgressbane. Banen heter nå OBOS-banen.

OBOS har i en årrekke støttet Skiforeningen, spesielt Skiforeningens arbeid
for barn og ungdom. Bildet er fra World Cup i Holmenkollen.
Foto: Magnus Nyløkken/Skiforeningen

Skiforeningen
OBOS har i en årrekke vært sponsor av Skiforeningen. Vi støtter spesielt Skiforeningens arbeid med skiskoler og skileikarrangementer for barn og ungdom. I et samarbeid med både Skiforeningen og SOS-barnebyer har OBOS utviklet Skiforeningens distansekort som en app. For hver gang et barn tar et distansemerke, gir OBOS et beløp til SOS-barnebyer.

Bjerkehaugen borettslag på Kalbakken i Oslo vant OBOS rehabiliteringspris, som er på 150 000 kroner. Foto: Nyebilder.no

Rehabiliteringspris
Prisen for beste rehabiliteringsprosjekt gikk i 2014 til Bjerkehaugen borettslag på Kalbakken i Oslo. Prisen er på 150 000 kroner, og deles ut til det beste rehabiliteringsprosjektet i et boligselskap. Prisen har vært delt ut hvert år siden 1990. Formålet er å påskjønne og oppmuntre til gode rehabiliteringstiltak.

Professorat
OBOS har inngått en avtale med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) om å finansiere et professorat innen boligforskning. Stillingen er nå besatt og finansieres av OBOS de tre første årene, med start i 2013. Deretter overtar AHO ansvaret for kostnadene. OBOS gjør dette fordi det er viktig å styrke den verdiskapende forskningen innenfor byutvikling og bokvalitet, og dermed bidra til å utvikle framtidenes boligløsninger.


Boligsosiale tiltak

Ved inngangen til 2015 inngikk OBOS en treårig avtale med Kirkens Bymisjon. OBOS bidrar med fem millioner kroner årlig som Kirkens Bymisjon skal bruke til boligsosiale formål i de byene hvor de er til stede.

Både OBOS og SOS-barnebyer har som visjon å skape trygge og gode hjem. I 2004 inngikk OBOS en avtale med SOS-barnebyer om å finansiere byggingen av en ny barneby i Blantyre i Malawi. OBOS-barnebyen åpnet i april 2008. OBOS har betalt fem millioner kroner over tre år, mens medlemmer og ansatte bidrar gjennom fadderskap. I årene etter åpningen har OBOS hatt en avtale om årlige bidrag til driften av barnebyen. I 2015 er det inngått en ny treårig avtale med SOS-barnebyer, hvor OBOS bidrar med én million kroner årlig til tiltak for barn og familier (Family Strengthening Programme) i lokalsamfunnet rundt barnebyen.


Miljøstrategi

OBOS-konsernets overordnede miljøstrategi fastslår tre strategiske hovedmål på miljøområdet. OBOS-konsernet skal:

  • Redusere energiforbruket i egne kontorlokaler med 50 prosent innen 2029 regnet fra 2000-nivå.
  • Kontinuerlig levere nye, lønnsomme og miljørelaterte produkter, tjenester og investeringer til kunder og medlemmer.
  • Være en ledende kraft i samfunnsdebatten og påvirke samfunnet rundt oss til å gjøre en positiv innsats for miljøet og klimaet.

Hovedkontoret og tre avdelingskontorer ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2014, og har fått et sertifikat på at de driver et systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen, og oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Målet for 2015 er at alle OBOS-kontorer og avdelinger skal bli Miljøfyrtårnsertifisert.

Det ble i 2014 gjennomført en rekke konkrete prosjekter med tydelig miljøprofil i OBOS-regi.

Miljøvennlige nye boliger
OBOS legger vekt på å bygge miljøvennlige boliger. I 2014 ferdigstilte OBOS Nye Hjem to boligprosjekter bygget i passivhusstandard; Etterstadtoppen borettslag med 38 leiligheter og Stenbråtlia borettslag med 34 rekkehusleiligheter. Stenbråtlia er bygget med solfangere og varmepumpeløsning,

Passivhus er fortsatt en relativt ny byggeform i Norge. OBOS er derfor opptatt av å bygge opp kunnskap om byggeformen, og har etablert et eget oppfølgingsprogram i samarbeid med anerkjente forskningsmiljøer og Enova for å evaluere passivhusenes bokvalitet og energiforbruk over lengre tid.

Der OBOS bygger boliger utenfor konsesjonsområder for fjernvarmetilknytning, velger vi i hovedsak å etablere vannbåret varmeanlegg basert på bergvarme og varmepumpe med elkjel som spisslast. Dette gir en sikker og økonomisk fornuftig løsning for varmeproduksjon.

Som en av de første boligbyggere har OBOS i flere år levert boligprosjekter med løsninger for individuell måling av energiforbruket, samt system for kildesortering. Kværnerbyen har en egen miljøoppfølgingsplan og benytter COBUILDER, en systematisk sammenstilling av materialinformasjon, slik at man kan sjekke om det finnes mer miljøvennlige alternativer. Det gjøres en fortløpende vurdering av nye prosjekter med fokus på å finne energiriktige og miljøriktige løsninger samtidig som man er avhengig av å holde byggekostnadene nede.

BWG-selskapene har et uttalt mål om å være blant de ledende virksomhetene i utviklingen av framtidens bostrukturer. Energieffektivitet og bokvalitet er sentrale premisser for utvikling og produksjon av morgendagens boliger. Energi- og arealeffektive boliger med gode planløsninger er en av forutsetningene for å redusere energiforbruket. Når nye boligprosjekter planlegges, legges det vekt på infrastruktur, nærhet til offentlig kommunikasjon og optimal plassering av boliger med hensyn til sol og inngrep i naturen. Det arbeides kontinuerlig med å redusere uønsket miljøpåvirkning, både når det gjelder bruk av farlige stoffer i produksjonen, avfallshåndtering og energibruk i fabrikk og på byggeplass.

Boligene produseres i henhold til gjeldende nasjonale byggeforskrifter både når det gjelder energiforbruk, planløsninger og materialvalg. Det bygges i hovedsak boliger med trekonstruksjoner. Tre som byggemateriale er i seg selv miljøvennlig, og treprodukter har gjennom sin livssyklus et negativt CO2-utslipp. Både Block Watne og BWG Homes AB har utviklet og produsert boliger som tilfredsstiller passivhus-standarden. Passivhuskonsepter vil bli utviklet videre i 2015. Avfall som genereres i produksjonsfasen i fabrikkene og på byggeplasser, håndteres i henhold til spesifiserte avfallsplaner. Det er etablert måltall for å redusere avfallsmengden ytterligere.

Block Watne utarbeider en miljø- og kretsløpsredegjørelse for hver enkelt bolig som produseres. Redegjørelsen omfatter opplysninger om miljødata og energiforbruk for boligen. Alle underleverandører som bidrar med produkter i en Block Watne-bolig, leverer egen miljøredegjørelse. Boligenes årlige energiforbruk framgår av spesifikke varmetaps- og energiberegninger som inngår i den samlede dokumentasjonen for boligen. Block Watne leverer energisertifikat (dokumentasjon på energimerking) for boligen ved overlevering til kunde. Det gjennomsnittlige årlige energiforbruk for en Block Watne-bolig er på under 15 000 kWh og tilfredsstiller byggeforskriftenes krav. Avfall som genereres i produksjonsfasen, håndteres i henhold til spesifiserte avfallsplaner. Kildesortering som håndteres av firmaer med spesialkompetanse innen sortering og gjenvinning, inngår i avfallsplanene. Overskuddsmaterialer fra byggearbeidet returneres til leverandør.

BWG Homes AB har som målsetning at samtlige produkter skal kunne gjenvinnes eller gjenbrukes. Det etableres årlige miljømål for energiforbruk i husporteføljen, reduksjon av miljøskadelige kjemikalier i produksjonsanleggene, og avfall som deponeres. Kjemikalier som anvendes i produksjonen og av underleverandører på byggeplass, skal være forhåndsgodkjent i henhold til intern prosedyre. Virksomhetens tre produksjonsanlegg har samme tekniske produksjonsløsninger. Produksjonsløsninger og produkter tilfredsstiller både svenske og norske myndighetspålagte energikrav til boliger. Byggematerialer og løsninger fra underleverandører vurderes ut fra kvalitets- og miljøspesifikasjoner. Energiforbruket i produksjonsanleggene måles kontinuerlig. I produksjonsanleggene i Myresjö og Sundsvall anvendes fjernvarme produsert av fornybar energi (treflis). Produksjonsanlegget i Vrigstad oppvarmes av eget treflisfyrt anlegg. Avfall fra produksjonsanlegg og kontorer kildesorteres. Avfall på byggeplass kildesorteres i henhold til lokale myndigheters krav til sortering.

Kärnhems typehusportefølje har et gjennomsnittlig energiforbruk på 70 til 90 kWh per m2 og tilfredsstiller Boverkets krav. Nytt ventilasjonssystem er installert i fabrikken. Avfall fra produksjonsanlegget kildesorteres. Avfall på byggeplass kildesorteres i henhold til lokale myndigheters krav til sortering.

Etterstadtoppen borettslag er Oslos første boligblokk med passivhusstandard. Leilighetene vil bruke omtrent halvparten så mye energi til oppvarming sammenlignet med tradisjonelle leiligheter. Foto: Jiri Havran

Miljøvennlig rehabilitering
OBOS har det fagmiljøet i Norge med best kompetanse på vedlikehold og miljøvennlig rehabilitering av boligselskaper. Når OBOS Prosjekt leder en rehabiliteringsprosess, vurderes alltid tiltak som kan redusere energiforbruket i boligselskapet. Til sammen har borettslag og sameier som OBOS forvalter spart cirka 31 GWh, altså like mye som det årlige energiforbruket til 3 100 leiligheter. Dette utgjør en årlig økonomisk besparelse for boligselskapene på om lag 31 millioner kroner.

OBOS er en av ENØK-bedriftene som har levert flest ENØK-analyser til Oslo kommunes Klima- og energifond, og som har tatt ut mest støttemidler til gjennomføring av energi- og miljøtiltak i forbindelse med tiltak på eksisterende boligmasse.

OBOS har i 2014 energimerket totalt 24 000 boliger, og totalt har 44 000 boliger blitt energimerket. Det forventes at ytterligere 20 000 boliger blir energimerket i 2015. Utarbeidelse av energimerker gjennomføres for å synliggjøre behovet for energi- og miljøtiltak i boligselskapene. 

Det ble gjennomført mange konverteringsprosjekter fra berederoppvarming av varmt tappevann til felles oppvarming av tappevann ved bruk av miljøvennlige varmepumpeløsninger i 2014. Videre har OBOS Prosjekt vært aktiv med å bistå Oslo kommune med å nå målet om at det ikke skal fyres med olje fra og med 2020.

Arbeidet har medført kursvirksomhet og gjennomføring av energikonverteringsprosjekter med en tydelig miljøprofil. Det er gjennomført prosjekter med etablering av miljøvennlige og energivennlige bioenergianlegg for oppvarming av radiatorer og tappevann, og tilknytting av boliger til fjernvarmenettet.

Historisk har OBOS Prosjekt bistått med utredninger og prosjektledelse til rehabilitering av boligselskaper slik at disse har spart 170 000 000 kWh/år, eller 170GWh totalt. Dette er omlag en tredjedel av et Alta-kraftverk (34 prosent). Dette tilsvarer den mengden CO2 som 25 000 biler produserer på ett år. 

Miljøvennlige forretningsbygg
OBOS Forretningsbygg har som overordnet mål at alle nye prosjekter i utgangspunktet skal planlegges som bygg med energiklasse B eller bedre.

OBOS Forretningsbygg har siden 2001 redusert sitt energiforbruk med cirka 279 GWh. I 2014 utgjorde reduksjonen 35 GWh. Disse tallene omfatter fellesarealer og leietakere i bygg som har felles måling, inkl. hovedkontoret til OBOS.

Høsten 2014 deltok selskapet i tiltaket «fang energityven» i regi av Grønn Byggallianse. Alle eiendommer ble befart etter stengetid for å registrere unødig bruk av energi. Resultatet av fangsten gir et potensial for innsparing på 0,5 GWh.

Lambertseter Senter som åpnet i oktober 2010 og er bygget i energiklasse B med energigaranti fra entreprenør, ble i 2014 avregnet for garantiperioden på 3 år. Resultatet av garantiperioden var en besparelse på 1,2 GWh (i snitt 0,4GWh/år) ut over kravet til garantien. Tasta senter som er bygget med samme energigaranti, driftes nå etter 2 års drift med en besparelse på 0,4 GWh bedre enn energigarantien.

Bergens største hotell Scandic Ørnen ble åpnet i juni 2014. Hotellet har energiklasse B og er bygget etter lavenergistandard med støtte fra Enova. Det er beregnet en besparelse på 1,5 GWh for denne eiendommen.
Selskapet jobber videre med sitt fase 4 program for energisparing for deler av eiendomsmassen som skal sluttrapporteres til Enova i 2017. Målet for energibesparelser fra høsten 2013–2017 er 5,4 GWh. Besparelse for disse eiendommene i 2014 er 0,6 GWh. Selskapet jobber også med nye store prosjekter som Portalen Lillestrøm.

Miljøinvesteringer
OBOS har som del av sin miljøstrategi investert i selskaper innenfor miljø og fornybar energi. Disse investeringene er organisert i det heleide datterselskapet OBOS Energi AS. OBOS har som målsetting å være selvforsynt med fornybar energi innen utgangen av 2020, samt kunne tilby miljøvennlig kraft til medlemmene og kundene. OBOS har målsetning om et årlig kraftvolum på 650 GWh. Investeringer i fornybar energi skal for øvrig ha en ordinær forretningsmessig utvikling med god lønnsomhet.

OBOS Energi AS eier Tyngdekraft AS som utvikler og bygger små vannkraftverk og har eierandeler i 18 utviklingsprosjekter. Disse prosjektene forventes å ha en samlet årlig produksjonskapasitet på cirka 300 GWh. Byggingen av OBOS’ første anlegg pågår på Kvitno nord for Odda, og alt ligger til rette for produksjonsstart som planlagt våren 2015. I tillegg planlegges det for byggestart i flere prosjekter høsten 2015. Målet er at samtlige prosjekter skal være ferdig utbygget i god tid før utløpet av el-sertifikatfristen i 2020.

Det har vært stor aktivitet i Tyngdekraft i 2014, og på bakgrunn av dette er ressurstilgangen i selskapet økt med ett årsverk. Det ble inngått avtaler med grunneiere i Luster, Sogn og Fjordane, om utvikling av fem nye prosjekter med et potensial på rundt 100 GWh, og det forventes å kunne starte utbygging høsten 2015.

Fem prosjekter i Tyngdekraft-porteføljen ligger i området rundt Fjærland. Det har i utviklingen av disse prosjektene vært god framdrift i 2014, og det forventes konsesjonsavklaring i første kvartal 2015. I tillegg har Klauvelvi i Sogn og Fjordane fått positiv konsesjonsinnstilling fra NVE i 2014.

Myndighetene har i 2014 varslet skattemessige endringer for småkraftverk. Dette innebærer blant annet en økning av innslagspunktet for grunnrenteskatt til 10 MVA, noe som vil gi en økt positiv verdi til flere av prosjektene, samt sikre at de største prosjektene kan bygges med full kapasitet.

I tillegg til kraftutbygging i egen regi har OBOS en avtale med Løvenskiold-Fossum om årlig kjøp av 20 GWh. Kraftleveranseavtalen hadde oppstart 1. januar 2012 og har en varighet på 20 år.

Klimaregnskap
Det er utarbeidet et klimaregnskap for hovedkontoret og for avdelingskontorene som er blitt Miljøfyrtårnsertifisert basert på metodikken som brukes i Miljøfyrtårn. Det er i beregningen tatt hensyn til CO2-utslipp som skyldes flyreiser og bilbruk, samt energibruk tilknyttet eiendomsmassen. Når hele konsernet er miljøfyrtårnsertifisert vil det bli utarbeidet et klimaregnskap for hele konsernet basert på denne metodikken. 

OBOS-hovedkontor slapp ut cirka 800 tonn CO2 i 2014 eller 1,7 tonn per årsverk. Det var en reduksjon fra 2013 da utslippene var på 1,8 tonn per årsverk. 

OBOS har en kraftavtale med LOS Energy. Gjenvinningskraft fra industrien utgjorde 79 prosent av innkjøpt strøm gjennom denne avtalen i 2014. I tillegg har vi en avtale om innkjøp av ren vannkraft som løper fram til 2032. Gjennvinningskraften og den rene vannkraften er vektet med 0 i CO2-utslipp. Det var således et høyere innslag av ren kraft i strømforbruket i 2014 enn i 2013, da gjenvinningskraften utgjorde 70 prosent.

OBOS legger vekt på å redusere konsernets CO2-utslipp ytterligere i 2015.